Jeg kunne ha kjatret i vei på Twitter eller Facebook, jeg kunne jo det. Eller vent

Eller så kunne jeg ha:

Jeg kunne jo det.

All work and no play

Gøy på landet.

Som regel, når man behøver en illustrasjon, tegner man den simpelthen, men noen ganger lyt dæ skje furt. I slike tilfeller har man gjennom årene hatt en viss glede av clip-arten, eller utklippstegningene, om man vil. De vet, slike vi alle har lekt med i Powerpoint, om de fleste av dem er aldri så stiliserte.

Nå har det seg likevel slik at man rett som det er finner clip-arten heller irrelevant, utenlandsk som den engang er, og gjerne skulle hatt et arkiv ferdige illustrasjoner med norske motiver, og er kommet til at fraværet av den slags på markedet, påkaller en smule egeninnsats. Nød lærer naken kvinne og all den jazzen, De vet.

Og før man vet ordet av, gir man seg et formidabelt prosjekt i vold, som utvilsomt vil ta evigheter, og debuterer med en norsk 200-lapp, men kan neppe gjøre regning med å gjøre karriere som falskmyntner, som det fremgår av tegningen for oven. Kristian Birkeland er vel ikke helt seg selv, han heller. Som utklippstegning i trykksaker, presentasjoner og slikt, skulle den likevel gjøre susen, meg tykkes. Skjønt jeg nok ikke hadde begynt med norske pengesedler, hadde jeg visst dette da jeg startet. Men gjort er gjort.

Skulle kolleksjonen bli stor nok, ender jeg nok med å gjøre den tilgjengelig for andre som har følt det samme savnet, men det lerretet er nok langt å bleke – eventuelt å tegne på.

Jeg kan ha vært en smule optimistisk på TV 2s vegne her om dagen.

Spørsmålet er selvfølgelig om det er seigpining vi nå er vitne til.

Nettavisen og Aftenposten måler krefter med Facebook. Bloggers tegning.

Stavrum og Hansen eller Facebook. Hvem er sterkest?

Godwins lov er landets lov

Det fins mange og gode grunner til å advare mot samfunns- og verdensutviklingen, som i økende grad beveger seg i en polariserende retning, på mange måter ikke ulik den verden bevitnet i mellomkrigsårene. Noen av utviklingstrekkene har også mye til felles med den (utviklingen) tyskerne opplevde mellom den første og den andre verdenskrigen, en utvikling vi, eller i alle fall våre foreldre, næret den dypeste frykt og forakt for.

Vår generasjon derimot, blir flyvende forbannet om noen skulle finne det opportunt å peke på at verden faktisk har sett utviklingstrekk som våre før, nærmere bestemt i Adolf Hitlers tredje rike, en påpekning man kanskje skulle tro var helt unødvendig, men som dessverre viser seg stadig mer aktuell.

Skulle man være så dumdristig å begå den, møtes man umiddelbart med motutsagnet «Og der kom Hitler-kortet, ja», som en effektiv stopper for advarsler vi simpelthen ikke ønsker å høre. Godwins lov kalles den, og lyder:

Jo lenger en internettdiskusjon pågår, jo større blir sannsynligheten for en sammenligning som involverer Hitler eller nazismen.

Introdusert på Usenet i 1990, av den amerikanske juristen Mike Godwin, som utvilsomt har et poeng, for Adolf Hitlers inntreden er relativt uunngåelig, i nærmest enhver diskusjon, hvor langt fra nazismen eller enhver form for politikk den måtte befinne seg. Praksis har, siden Godwin lanserte loven, vært at all videre debatt opphører i det øyeblikk sammenligninger med Hitler eller nazismen bringes til torgs. Interessant nok forfektes den av dem som vanligvis mener seg kneblet i samfunnsdebatten.

Hege Storhaug kneblet

Verre er det imidlertid å begripe seg på at betimelige påpekninger av likhetstrekk skal kvalifisere for termen reductio ad Hitlerum (eller «hitling» og «brunskvetting»), når likhetstrekkene vitterlig fins. Slike påpekninger insinuerer hverken at man ligner Adolf Hitler, er uniformert eller tramper til taktfast marsj, men at samfunnet befinner seg på farlige veier det må være lov å advare mot.

Nå er selvfølgelig ikke det faktum at Adolf Hitler og hans geliker ivret for noe, ensbetydende med at det var galt. Midt i all den forrykte ondskapen, hendte det for eksempel at de iverksatte tiltak både Tyskland og okkuperte land siden beholdt (og gad vite hvordan det hadde gått med Nasas Apollo-prosjekt uten Wernher von Braun).

For halvannen ukes tid siden publiserte Dagbladet tall som viser at hele 60 prosent av oss anser asylsøkerne en trussel mot velferden. Hvem kunne finne på å klandre noen for å skremmes av parallellene? Svært mange, er jeg redd, med nettopp Godwins lov i hånd. Ikke til å undres, i og for seg, når 60 prosent av oss engang anser asylsøkerne farlige, og da slett ikke bare for velferden.

Noen få av oss går også til ytterligheten å gi denne mannen sin ideologiske støtte, om de tar aldri så stor avstand fra udådene han er dømt for:

Barnemorderen Anders Behring Breivik under rettsaken i Telemark fengsel, Skien, 15. mars 2016. Bloggers data-assisterte illustrasjon (Waterlogue).
Barnemorderen Anders Behring Breivik under rettsaken i Telemark fengsel, Skien, 15. mars 2016. Bloggers data-assisterte illustrasjon (Waterlogue).

Langt flere, også langt inn i regjeringskorridorene, legitimerer imidlertid tankegodset, med illevarslende utsagn om snikislamisering og muslimsk invasjon.

Det er klart den slags ikke gir grunnlag for å trekke paralleller (og denne gangen medgir jeg ironisering)!

Vi må bare slå fast at vi har fått et debattklima som umuliggjør advarsler som involverer historiske erfaringer, og at følgende devise ikke har lært oss det bøss:

Den som har glemt historien, er dømt til å gjenta den.

At historien til alt overmål er blitt en polemisk no go-sone, gjør neppe saken bedre.

Tusen takk, Mr. Godwin!

P.S. Siden det er tanker av just dette slaget som får Godwins lov til å tre i kraft, gjør man rimeligvis ikke regning med noen form for respons. Pffttt … Knebling, min fot!

Norway and the EU. Blogger's own drawing. Norge
Norway and the EU. Blogger’s own drawing.

 

Today’s terror attack yet to be seen?

We see terrorist attacks occurring more or less on a daily basis, to such a degree that this blogger honestly is about to lose track. Certainly there’s the Istanbul airport attack on … Wednesday, was it? Followed by the attack on Afghan police troops in Kabul on Thursday. Friday saw the grisly attack on foreigners in a Dhaka restaurant, while hundreds were killed in a Baghdad bombing in the early hours of yesterday.

Honestly, I had to concentrate in order to get the chronology right, but in truth I’ve really given up on keeping tabs.

The attack on Istanbul’s Atatürk international airport wasn’t even possible, judging by the boundless security measures in place, so you can’t help wondering, can you, if the French Police Nationale (formerly know as the Sûreté) – and what ever law enforcement agencies are involved – are equally prepared ahead of the upcoming Sunday’s Euro 2016 finale, to take place in Paris’s Stade de France, no more than seven months after the failed 13 November 2015 attempt, which, as we all remember, succeeded on numerous other Paris addresses on that fatal day.

Because if they are, the outcome may be just as bad.

Certainly there’s the metal detectors, the body searches and the trained eyes of countless police officers, but explosive devices come in a wide array of shapes, colours and materials, and if there’s one thing we know, it’s that potential assailants aren’t very likely to resemble the fellow I drew in the above cartoon, even if a bomb disguised as a football certainly is a thought.

There’s one more thing that we know; that the so-called Islamic State certainly hasn’t ignored the opportunity to make plans for an attack of such freakish dimensions, especially considering that its last attempt failed so disastrously (depending on point of view), at least when it comes to the Stade de France, at the time harbouring France’s president François Hollande, who, along with his co-visitors, escaped without a scratch.

We can only hope that this Sunday’s attempts fail, too, but I think it’s safe to say that they will be made. However I will say this:

Terrorism is nothing to do with the damages caused by terrorist acts, but the terror (i.e. the fear) and destabilisation they instill, as any philologist might have told you. Viewed in that perspective it would be safe to say that the terrorists have indeed achieved what they set out to do. But can they be defeated?

Absolutely, but we will be advised to remember that, so long as there are causes worth fighting for (or maybe not), they will be succeeded by others. We may like it or not, but the war on terror is everlasting.

Today’s terror attack remains to be seen, though. Perhaps today will be one of those rare, terror-free occasions? Let’s hope so.

In conclusion it boils down to whether or not we are willing to let fear prevent us from leading our lives by our own choice.

Hell no.

Please note: The above drawing portrays a terrorist impersonating a Muslim, with all the ISIL trimmings. It is my firm belief that Muslims aren’t in the habit of killing innocents, but we need to appreciate that terrorists would have us believe otherwise.

Top illustration: An ISIL terrorist in front of the Stade de France. Bloggers own drawing, superimposed on stolen photograph (the football is stolen, too, except for the burning fuse).

jarlie_big

Late edit: Of course it had to happen. Today’s terror attack took place in the Saudi city of Medina, not long ago.

 

Actually, I did consider quit smoking.

Then again, who wants to be a quitter?

Illustration: Lucky Strike cigarette. Detail. Blogger’s own (four year old) drawing.

Ulf Leirstein følger med. Bloggers egen tegning.
Ulf Leirstein følger med. Bloggers egen tegning.

Snikdisneyfisert

Gad vite hva som har fått meg til å tegne gamle disneyklassikere i det siste, men jeg kan jo ikke nekte for min brøde. Ikke hadde jeg synderlig lyst til å tegne Storeulv, heller, man har bare slik sans for ulvens maksime. Alltid hatt.

Storeulv
Walt Disneys Storeulv, tegnet av blogger.

Men nu holder det for en stund.