Burde ha sjekket

Ja, derfor burde jeg sjekket det nærmere og ikke brukt en feed fra [folk som mener det samme som meg].

Denne saken er glemt om ikke for lenge. Derfor.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Kong Salomo og Jørgen hattemaker

Kravene gjaller, ikke fra innvandrings- og integreringsministeren alene, men også fra et stort antall av hennes partifeller, om at den 30-årige bioingeniøren Mahad Adib Mahamud, som har bodd i landet siden han var 14, skal fratas sitt statsborgerskap, og sendes dit «han hører hjemme» – et sted han personlig definerer som Brumunddal, for øvrig.

Årsaken skal være at han – eller hans far – angivelig løy om hvor han ble født. For ifølge innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) skal det «ikke lønne seg å lure oss».

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.

I denne bloggposten skal det ikke tas stilling til hvorvidt løgnen overhovet ble begått, utover å fastslå det helt ugjendrivelige: At han var en skremt gutt på 14 da den eventuelt ble fortalt.

En som derimot helt sikkert løy, også for 17 år siden, da han nektet for å ha skjenket og så forgrepet seg på en 16-årig partifelle, var den da 30 år gamle Frp-nestlederen Terje Søviknes. En pike som, ifølge henne selv, var «dritings» da hendelsen inntraff. Men Søviknes var ikke alene om løgnen. Den andre nestlederen (de var to), Siv Jensen, nektet også for tildragelsen – til begge omsider ble tvunget til å trekke løgnene tilbake.

For det har vi siden belønnet dem begge med statsrådsposter.

Skulle det, noe det faktisk gjenstår å se, vise seg at også Mahad Adib Mahamud løy, som engstelig 14-åring uten land, foreslår jeg at vi rydder plass til en statsrådspost til, selv om løgnen – og hva det ble løyet om – ingenlunde kan sammenlignes med de to foregåendes.

Eventuelt at vi fratar også de to førstnevnte dette, naturligvis:

Norsk pass. Bloggers illustrasjon.
Utsnitt av norsk pass. Bloggers illustrasjon.

Sikkert er det i alle fall at denne bloggeren neppe er alene om å gremmes over Frp-ernes «Herregud, det er 17 år siden, get over it! Alle fortjener en ny sjanse», som er vel og bra, i og for seg, såfremt man faktisk mener at alle fortjener en ny sjanse.

Eller hva, Frp?

Og ok, ja, kanskje jeg tøyer strikken vel langt, men kan de resonnere slik om hvem som er terrorister, må det være lov å sende resonnementet i retur:

Toppillustrasjon: Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Julehandelen er omsider i boks, etter en shoppingtur til Os kommune, en halvtimes fergetur over fjorden, som innbød til personlige forestillinger om ens skrekkinngytende betydning og fremtoning. La det imidlertid ikke være tvil om at man gladelig hadde jaget olje- og energiministeren med kjepp – skulle man ha slumpet over ham.

Foto, smått manipulert av blogger, tatt av datter (13).

P.S. Det faktum alene at bloggeren har en datter på 13, har ikke bidratt til å gjøre ham vennligere stilt til sittende olje- og energiminister.

Fartsblind sniknazifisering

De færreste ville bestride at 2016 har vært et underlig, de fleste ville vel si på mange måter smertefullt, år, som har utfordret vår tro på politikere og religioner, så vel som menneskeheten under ett. Men la oss glemme terrorismen et øyeblikk, siden den engang er blitt så hyppig og omfangsrik, at det ikke lenger er mulig å følge med, og nøye oss med å fastslå at dramatiske tider, som historien tross alt har vist, ofte påkaller dramatiske tiltak, for eksempel i form av revolusjon.

Så er det da heller ikke vanskelig å betegne ytre høyre-fremmarsj alle vegne en slags stille revolusjon, enten den manifesterer seg som britisk EU-exit, amerikansk Alt-right-seier, «sterke menn», som Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdoğan, eller kvinner, som Marine Le Pen, uten dermed å renvaske oss selv helt, som for tre år siden og egenhendig sikret en regjering lengre ute på høyrefløyen enn noen gang – om vi holder NS-regjeringen 1940-45 utenfor regnestykket. Til vi, senest i går, sikret oss denne justisministeren:

Per-Willy tvitrer
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) på Twitter.
Per-Willy på Face
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) på Facebook.

(Hva norske voldtektsofre betreffer, fikk vi en annen Frp-statsråd i samme momangen.)

Det er klart vi tøyer strikken, ett forsiktig steg av gangen, til uttalelser som disse kun blir stående som kjære, kanskje bare litt småfornøyelige minner:

Det er bare sånt som skjer når vi normaliserer ekstremismen, og inviterer den inn i husvarmen. For hvem ville vel i dag, tross kraftsalven i videoklippet, drømme om å betegne finansministeren ekstrem? Derfor lot jeg meg heller ikke forbause over at noen natt til i dag hadde funnet det opportunt å pryde Kristiansand sentrum med et hakekors-flagg, et symbol som ses stadig oftere i verdensbildet, skjønt symbolet isolert sett ikke egner til å bekymre. Langt verre er det med alle som målbærer noen av verdiene hakekorset representerer – mens de tar sterk avstand, både fra symbolet og ismen det står for, for dem er det altså mange av.

Ikke desto mindre har hakekorset i Kristiansand vakt både vemmelse og både sinne, eller som Lars Hyberg, operasjonsleder i Agder politidistrikt uttrykker det:

Nazismen representerer et menneskesyn som ikke er forenlig med høytiden vi nå går inn i. Dette er virkelig ikke greit, og det er også grunnen til at vi tar slike saker på alvor.

Nåja, tenkte jeg, det kan jo være det avhenger av hva man legger i julen, noe som fremkalte noen bilder i denne bloggerens hode (ett av bildene inkluderer Adolf Hitlers kammertjener Heinz Linge, hvis memoarer denne bloggeren oversatte til norsk ved et høve):

For visst feiret vel nazistene jul, selv om de, uten å nøle, erstattet Sankt Nikolas av Myra med vår norrøne Odin, om det nå var for å blidgjøre oss skandinaver eller ei. Men jeg betviler at det på noen måte hadde betydning for denne gjengen:

Odins soldater
Odins soldater marsjerer (eller «spaserer», som de helst kaller det). Bloggers tegning.

La det i alle fall ikke være tvil om at Adolf Hitler kunne sjarmere, slik visse ledere åpenbart er i stand til, også i dag. Det betyr imidlertid ikke at de har godt i sinne.

Faren er at vi er blitt så fartsblinde, og helt har svekket evnen til å se at ekstremisme ingenlunde fordrer ridestøvler, brune skjorter og norrøn runesymbolikk, som repetert inntil det kjedsommelige i denne bloggen. Som vi tvert om har sett, smyger den like gjerne langs regjeringskorridorene, iført Armani – eller, om de da ikke, eller fordi de, er helt historieløse, i en nyere habitt fra dette motehuset:

Hugo Boss' 1934-kolleksjon.
Hugo Boss’ 1934-kolleksjon.

Det er nesten som om jeg hører protestene fra anstendige Frp-ere allerede, for de fins, og de liker dårlig å bli slått i hartkorn med de verste utskuddene i egne rekker, noe man selvfølgelig kan forstå. Faktum er likevel, om vi tror det eller ei, at det fantes nazister av grunnleggende høy og god moral også, men de støttet opp om regimet like fullt – sikkert i ren uvitenhet om grusomhetene som utspant seg, og fordi de delte noen av nazistenes øvrige verdier, eller fordi de, som ethvert fornuftig menneske, var livredd kommunismen/bolsjevismen. Men ikke desto mindre …

Jeg kunne slutte med å ønske god jul, for jeg er ikke i tvil om at det blir en – såfremt vi fortsetter å lulle oss inn i forestillinger om at vi, som det europeiske landet med strengest innvandringspolitikk, ikke er nesten like ille som historiske referanser oppi bloggposten her – om enn i fåreklær. Skjønt hvem tror vi at vi lurer?

Skitt au, verden kan da umulig bestå utelukkende av «islamkritikere», så God jul!

Whoooops …

Det er klart man ikke skal dømme folk for gamle overtramp, men i lys av dem, var kanskje denne formuleringen ikke helt velvalgt, Terje?