Det grønnøyde monsteret slår til igjen

Det går forlydender om at Arbeiderpartiet ønsker å fjerne momsfritaket som hittil er blitt landets privilegerte Tesla-eiere, med en snittinntekt på over 1,1 mill norske penger, til del.

Som alltid, til de begunstigedes sterke protester, naturligvis, under henvisning til at ethvert bortfall av privilegier er motivert av god og gammeldags misunnelse.

For det kan umulig ha noe å gjøre med at Ap, sent, men godt, prøver å finne tilbake til sine røtter; arbeidet for et rettferdigere sammfunn – om ikke annet, som et taktisk grep, ett år før kommende stortingsvalg.

Selvfølgelig kan det ikke det.

Hvorom allting er, er det, i kjent stil, helt avgjørende å se til at de som ønsker en rettferdigere fordeling av godene, sitter tilbake med en klar følelse av svartsyke, og ansvar for å sabotere Teslas utvikling av klimavennlige løsninger. Det er en strategi som tross alt pleier å stoppe kjeften på dem. For når alt kommer til alt, hvem ønsker vel å fremstå som klimasabotør – og dertil misunnelig?

Foto: Tesla S. Foto fra tesla.com.

Middelet helliger hensikten

Tesla model S

Amerikanske Tesla, som på løpende samlebånd produserer elbiler med ytelse som en fullblods sportsbil, har slått uventet godt an i Norge, hvor teslatettheten snart er større enn noe annet sted i verden. Skjønt uventet og uventet …

I Norge har bilen slått spesielt godt an. Takket være den særnorske elbilpolitikken, som gir både avgifts- og momsfritak, er bilen speisielt gunstig priset her til lands – i alle fall sammenlignet med prisnivået i opprinnelseslandet USA.

At elbiler – i alle fall enn så lenge – fortsatt får kjøre i kollektivfelt og også nyter godt av en rekke andre særordninger,  gjør bilene populære – særlig i urbane strøk.

Dagbladet 5. juni 2013

Salgssuksessen kan med andre ord ha større rot i særnorsk egoisme enn i et egentlig miljøengasjement, men når enden er god, får vi anta at alt egentlig er godt. Eller sagt på en annen måte:

Noen ganger kan det virke som om myndighetenes middel helliger forbrukernes hensikt – og omvendt.

En tilleggsforklaring til at salget ikke går like strykende i andre land, er rimeligvis også at de overhodet ikke har råd til å kjøpe noe.

I alle høver er det all grunn til å oppmuntre regjeringen til å opprettholde, sågar styrke, denne linjen, skjønt enhver forbruksøkning skjer på klimaet, miljøet og den økonomiske verdensfordelingens bekostning.

Og hybridene gjør det visst ikke så halvgærent, de heller. Det gjelder bare å se seg godt for, når de snikende ullteppene smyger seg lydløst innpå en.