Høyres leder og statsministerkandidat Erna Solberg. Foto: Høyre/FlickrI anledning den triste merkedagen i går, er det bare å fastslå et nesten like trist faktum, nemlig at vår statsminister ikke nevnte tragedien, med så mye som én stavelse.

Søk på kombinasjonen «Erna Solberg» og «Beijing» i Kvasirs nyhetssøk, tidsbegrenset frem til påfølgende dag, resulterer kun i saker som omtaler statsministerens taushet (og noen tidligere saker om regjeringens ynkelige fremferd).

Det skal medgis at denne bloggeren slett ikke er sikker på at Jens Stoltenbergs rygg hadde vært rakere, for her er det nasjonens ryggesløshet som er betenkelig, vel så mye som den enkelte politikers.

Ennå gjenstår det å se hvor mange prinsipper vi er villig til å kaste på båten, i iveren etter å tekkes regimet i Beijing.

Jeg er stygt redd vi har noen hakeslepp i vente.

Kina-Høyre

Den himmelske freds plass 4. juni 1989

Det er gått et kvart århundre, og Folkerepublikken Kina fortsetter ufortrødent sine brudd på menneskerettighetene, mens landet seiler opp som verdens trolig mektigste nasjon, med betydelig makt over langt mer enn norske myndigheter. Opprøret satte sine spor, men førte til lite annet enn økt innsats for å kamuflere overgrepene. 4. juni står med andre ord ikke som et gledelig jubileum, men som påminnelse om fortsatt årvåkenhet, og kritikk av Beijing-regimet. Ikke ettergivenhet! Hører du, Erna Solberg?