TV 2 og Dagbladet.

To alen.

Ett stykke.

Hva er det med folk!?

Er en TV-kanal kommersiell om den avhenger av statsfinansiering?

Det sier seg selv: Skal en ikke-statlig, privat og kommersiell TV-kanal forbli ikke-statlig, privat og kommersiell, kan den ikke basere sin finansiering på milde gaver fra kulturministeren.

Jeg mener … hør på deg selv, Linda Hofstad Helleland:

Det er viktig å sikre en reell konkurrent til NRK. Det er viktig for mediemangfoldet få andre til å strekke seg og levere bedre. For å sikre innhold og meningsproduksjon av høy kvalitet er det viktig å ha en aktør som sørger for medieproduksjon utenfor Oslo.

Kulturministeren til Dagbladet

Det. Er. Ikke. Statens. Oppgave.

Når det kommer til spørsmålet om på hvilke måter TV-mangfoldet har gitt NRK noe å strekke seg etter:

https://nedtegnelser.com/2015/03/05/saerpreg-en-forutsetning-for-kringkastingsavgiften/
(Denne bloggen 5. mars 2015)

Farmen? Nei …

anno

For øvrig er spørsmålet om en kommersiell allmennkringkasters geografiske beliggenhet mediepolitisk uinteressant, i det at det er og blir distriktspolitisk – og skulle TV 2 finne det opportunt å forlate Bergen; se om jeg bryr meg.

Tanken om å fjerne kringkastingsavgiften derimot, også kjent som TV-lisensen, er ikke så dum – om den erstattes av en tilsvarende skatt eller avgift, vel å merke.

TV 2 TV 2s vekst og fall

Kom bare ikke og fortell at statsfinansierte TV-kanaler er kommersielle.

Brainers og no-brainers

TV 2-korrespondent Fredrik Græsvik er angivelig beskutt i Mosul:

Personlig tar man seg imidlertid i å spørre hvordan man, som eventuell Midtøsten-korrespondent, hadde forholdt seg til saken:

  • Drar til Mosul mens det skytes intenst fra adskillige hold, forventer beskytning, blir beskutt: Ikke-nyhet
  • Drar til Mosul, aner fred og ingen fare, blir likevel beskutt: Nyhet

Ville jeg kanskje ha sagt.

Hvor ble det dessforuten av Sigurd Falkenberg Midtøsten?

Oi. Han skulle vel aldri …

TV 2-sorti intet tap

Mediemangfold var det store omkvedet på 1980-tallet, da MTV, Super Channel og Sky Channel festet grep om dem av oss som var velsignet med kabel-TV – en utvikling mange nok, og kanskje med rette, følte måtte møtes med norske alternativer.

Så skulle det heller ikke ta lange tiden før riktig nok svenskeide TV3 var på banen, etterfulgt av heilnorske TVNorge og TV 2.

TV3 (eller Viasat, da), med alle sine nisjekanaler, forblir like svenskeide, og, i noen grad, helsvenske, mens de en gang norske TVNorge og TV 2, også de med et vell av nisjekanaler, er kommet på utenlandske hender – henholdsvis amerikanske og danske.

Jada, mediemangfold kan være berikende, vel å merke om det bidrar til et mangfold, i stedet for uniformeringen disse kanalene representerer. Utviklingen har imidlertid vist at det samme vellet av kanaler tvert om har devaluert sendingenes verdi. Også TV 2, som var tiltenkt rollen som norsk, kommersiell allmennkringkaster, har vært en eksponent for denne utviklingen.

Ikke bare har mediehuset tjent som bidragsyter til forringelsen av norsk TV-kvalitet. Det er heller ikke norsk, men i dag helt og holdent (eller 100 prosent) i danske Egmonts eie, mens TVNorge, med sine søsterkanaler, eies av Discovery Networks Norway (igjen eid av amerikanske Discovery Communications, igjen eid av SSB Discovery Media – og så videre og så bortetter).

Når TV 2 Gruppen AS (den manglende bindestreken er nok et dansk påfunn) nå ber for sin syke mor, og forlanger statlige tilskudd for å servere oss mølet den så langt har bedrevet, skyldes det ikke bekymring for at TV 2-kanalene ikke lenger vil være i stand til å utøve sitt samfunnsoppdrag, som de uansett ikke oppfyller, eller av hensyn til deres norske ansatte, som de likevel nedbemanner hensynsløst, men av hensyn til Egmonts utenlandske investorer.

Skulle regjering og storting likevel finne det opportunt å berike TV 2s utenlandske eiere ytterligere, med milde gaver, i form av statlige tilskudd, tror jeg nok ganske trygt vi kan fastslå hvis interesser politikerne har for øye. For la oss fjese det:

Våre er det ikke.

Ja, det er synd med arbeidsplassene som går tapt, men hey,  mange er det faktisk ikke. Og så er det jo heller ikke slik at økte tilskudd hindrer fortsatt nedbemanning, som alltid er mediehusenes svar, når investorenes dividende er i fare.

Kanskje vil det likevel komme noe godt ut av TV 2s forhåpentlige sorti? Et godt og reelt alternativ til NRK hadde jo ikke vært å forakte. Det er det nemlig lenge siden TV 2 var. Om nå ukebladjournalistikken deres noen gang var det.

Så good riddance. Og dere, politikere:

Vi følger med, vøtt.

(Og så er det vel noe med det at en befolkning på fem skarve millioner, skal ha samme TV-tilbud som en på 50. Det er noe der … )

P.S. Denne bloggeren var blant dem som på 1980-tallet ivret for en opphevelse av NRK-monopolet, og for et rikt – og privat – mediemangfold, dog under den avgjørende forutsetningen at det evnet å bære sin egen vekt, med annonsørenes, ikke skattebetalernes, hjelp. Uten er de jo ikke liv laga.

Jeg kan ha vært en smule optimistisk på TV 2s vegne her om dagen.

Spørsmålet er selvfølgelig om det er seigpining vi nå er vitne til.

TV 2, TVNorge, TV3 og TVHalden – se om jeg bryr meg

Så skulle det altså bli tøft å drive private TV-stasjoner også, ikke bare aviser, viser det seg, som bare rimelig er, når publikum flykter til strømmetjenestene, og annonsørene reorienterer seg, mot publikums nye arenaer – slik det alltid har vært, og se om jeg egentlig bryr meg.

Rett nok postet jeg denne hjemmesnekrede NRK Super-pastisjen (under) i går, men det betyr ingenlunde at min bekymrede likegyldighet kun strekker seg til statskanalen:

NRK suger
NRK suger. De gangene de forsøker å ligne TV 2. Ellers not so much. Bloggers montasje.

For er det noe jeg ikke forholder meg likegyldig til, er det vel egentlig den. Som alle land, behøver også Norge en statsfinansiert, offisiell kanal, som hverken skjeler til kommersielle eller politiske interesser i sitt virke, noe som naturligvis rettferdiggjør særbehandlingen som blir Krinken til del. Hadde den bare ikke prøvd så hardt å etterape konkurrentene!

Hva resten av mediehusene betreffer, er det både rett og både rimelig at de overlates markedskreftenes gunst, noe som selvfølgelig også forklarer at over 60 TV 2-ansatte denne uken tok sluttpakke, skjønt sparegrepene nok ikke stopper der. Det som er sikkert, er at det umulig kan være statens ansvar å holde kunstig liv i merkantile foretak uten livets rett.

Tar jeg ikke mye feil, dropper TV 2 (og resten av røkla) gradvis de lineære sendingene, som det så flott heter nu om dagen, til fordel for on demand-strømming av allehånde slag, utvilsomt via alt godt etablerte TV 2 Sumo, med alle sine mangler. Vi kan i alle fall ha som utgangspunkt at fremtidens TV 2 vil være kraftig desimert, som logoen for oven også indikerer.

Nå er jeg ikke finere på det, enn at jeg faktisk følger TVNorge og Max’ The Big Bang Theory, slik jeg sist vinter fulgte TV 2s Okkupert, men så stopper det også omtrent der. Følgelig får kanalenes endelikt minimale konsekvenser for den pettersonske husholdning. Skulle likevel savnet etter de storsmell-teoretiserende bli for påtrengende, er jeg viss på at de fins, enten på Flexflix, HBO Nordic eller hva de nå heter, alle sammen. Deres ydmyke blogger har i alle fall klart seg svært godt uten – så langt.

Man er, som en vil forstå, i det hele tatt ingen regelmessig bruker av kommersielle TV-kanaler, så jeg vet ikke hva jeg skal si … Good riddance?

Kristoffer Hivju
Det er senere blitt meg fortalt at Kristoffer Hivju egentlig sier «Welcome to the home of series», i denne HBO Nordic-reklamen, for anledningen «tekstet» av herværende blogger.

La oss uansett fjese det; vi har altfor mange TV-kanaler (og aviser, i og for seg) per snute i detta landet. At det nå kommer en betimelig shake-out, mange år på overtid, er bare helt naturlig. Ikke at jeg dermed har forståelse for gjenværende kolleger, som ufortrødent later som om intet skal ha skjedd, så lenge de selv – og inntil videre – forblir uberørt. Men der har du den norske solidariteten igjen.

Med alt det sagt, dog:

NRK and chill.

Puh, endelig over

Så var de over, de evinnelig olympiske lekene, som jeg forestiller meg har truffet rock bottom, regnet i norske seertall og generell oppslutning, iallfall.

Rett nok skal det medgis at denne bloggeren aldri har hatt for vane å følge andre olympiske anliggender enn de etiske, i den grad ord som «etikk» og «IOC» kan benyttes i samme setning – som også er bakgrunnen for at man mener den olympiske bevegelse muligens bør legges helt død, først som sist. Men nok av det.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har filla peiling på de norske seertallene under årets olympiske tildragelser, men inntrykket, etter å ha fulgt både sosiale og tradisjonelle medier gjennom 16 «gloriøse» dager, er nok at trøkket har vært ytterst moderat.

Om det er fordi vi, som nasjon, ikke har hevdet oss nevneverdig i Rio de Janeiro, eller fordi formidlingen besørges av ubehjelpelige TV 2, skal være usagt, men labert, det har det altså vært, av årsaker forbundet med langt mer enn de norske prestasjonene, får vi tro.

Bortskjemte nordmenn

Unntaket var muligens de norske håndballjentenes semifinale-kamp, som samlet over 500.000 individer foran tittekassen, midt på natten – tro det eller ei; denne bloggeren, selv far til en håndballjente (og kun derfor), inkludert. Men det skulle jo ikke gå så bra, det heller:

Thorir Hergeirsson Håndball
Det norske damehåndball-landslagets trener, Þórir Hergeirsson, da tapet mot Russland var en realitet i Rio.

Skrev jeg virkelig «Men det skulle jo ikke gå så bra, det heller»? Landet som, i verdensmålestokk, rangerer som det 120. største, regnet i folketall, klynker og geberder seg over å havne på tredjeplass blant klodens håndballnasjoner. Det er klart det burde fortelle oss noe, enda det i alt kun ble fire bronsemedaljer på «oss» (det vil si på «våre» utøvere), i henholdsvis roing (to), håndball (én) og bryting (én).

På den annen side kan vi, med rimelig grad av sannsynlighet, anta samtlige av de andre dopet, for det er, som bekjent, engang typisk norsk å være god. Bare så synd at astmamedisiner og sommeridrett har så lite med hverandre å gjøre (forestillingen om norske utøveres renhet og uantastelighet, er i beste fall like naiv som ideen om vår betydning for verdensfreden).

Min stille bønn er, som observante lesere vil ha registrert, at årets olympiske leker blir de siste som noen gang vederfares oss, selv om jeg nok syns både åpnings- og avslutningsseremonier kan være spektakulære skuer. Uten at jeg dermed blir sittende oppe for å få med meg årets pangavslutning – og så visst ikke for Kygo, som, etter hva jeg forstår, blir Norges viktigste bidrag til årets leker.

Det sier på mange måter alt.

Jeg sier som Green Day: Good Riddance. Men I hope you had the time of your life, altså. Sort of.

Toppillustrasjon: Olympiske ringer. Man er ikke den stødigste udi latinen, men var jeg noenlunde heldig, skal sitatet i tegningen bety “raskere, høyere, kast/skrot”, med forbehold om at “abicio” burde veket plass for “ecfundo”, “effundo” eller “excutio”, som, så langt man har evnet bringe på det rene, betyr noe av det samme.

OL for de bemidlede – også i Norge

De som har fulgt denne bloggen over noen år, vil være kjent med at bloggeren selv ikke er synderlig opptatt av olympiske goings on, eller idrett i det store og hele. Med unntak av det uhyrlige i at korrupte organisasjoner, som IOC, overhodet får arrangere sine jevnlige arrangementer, med støtte fra alle som anser underholdning viktigere enn moral og etikk.

Når «vi» engang likevel støtter opp om faenskapen, er det et tankekors at nettopp de nøkkelordene, altså moral og etikk, forlater oss helt, også i formidlingen av forbryterorganisasjonens arrangementer, ved å ordne oss slik at den som skal få «glede» av dem, må betale den kommersielle kanalen TV 2, i form av et TV 2 Sumo-abonnement, som sikkert er en stor trøst for dem som sliter med å få endene til å møtes.

På den annen side er premissen at slike mennesker ikke fins i kongeriket.

Ser vi bort fra det enkle faktum at De olympiske leker ikke burde formidles overhodet, er det all grunn til å kritisere at full uttelling kun innrømmes dem som har råd til, eller ser seg råd til, å betale for det. Skjønt alle i utgangspunktet betaler, i form av reklamepausene vi lar oss eksponere for.

Om det offentlige Norge mener at landet fortsatt skal støtte opp om forbrytersyndikatet, må det også se til at «godet» tilfaller de ubemidlede, ved å bidra til at den eneste egentlige allmennkringkasteren, NRK, blir høystbydende i kampen om senderettighetene (en ordning som for øvrig sier alt om hvilke interesser vi har med å bestille).

Nok sagt.

La TV 2 flytte til Oslo

Så var vi i gang igjen, med forhandlinger om TV 2s plikter og rolle som allmennkringkaster, som, ifølge kanalen selv, enten fordrer økte bevilgninger, eller samlokalisering av dens samlede virksomhet – i hovedstaden.

Det er ikke så vanskelig å se at bergensregionen er tjent med at kanalens forretningsadresse og nyhetsredaksjon blir værende i Bergen. Verre er det imidlertid å begripe hvordan landets TV-seere for øvrig drar noen fordel av beliggenheten. Snarere tvert om, får vi tro.

Skal en nyhetskanal, som TV 2 Nyhetskanalen, ha noen verdi for sine seere, bør den ha sete i begivenhetenes sentrum, i motsetning til hva tilfellet er; i en by hvor overhodet ingenting, av interesse for det øvrige Norge, vel å merke, finner sted (noe som også merkes på kanalens pludrende og irrelevante nyhetsdekning). Og det er rart med det, men storting og regjering er nå engang landets, ikke Bergens organer.

Argumentet holder forsåvidt også vann når det kommer til virksomhetens underholdningstilbud, som umulig kan ha stort å hente i «Vestlandets hovedstad». Jeg er født og opppvokst i Bergen, jeg, det er ikke det, men er likevel ikke dummere enn at jeg ser de åpenbare besparelsene ved å samle virksomheten – fortrinnsvis hvor det er stoff å hente.

Det skulle med andre ord undre storlig om Kulturdepartementet gjør knefall for TV-selskapets krav. Teksten fortsetter under bildet.

Buekorps på Ole Bulls plass i Bergen. Fotograf: Nina Aldin Thue/Wikipedia
Det fins grenser for hvor lenge en nasjon kan holdes i ånde med buekorps. Fotograf: Nina Aldin Thue/Wikipedia

Kun én ting taler for: At regjeringen ledes av en statsminister som er troende til å gå på akkord med sine prinsipper, til fordel for egen fødeby.

Utfallet er med andre ord ikke gitt, men spør De denne bloggeren, vil både TV 2 og selskapets seere være tjent med en flytting til Oslo.

På den annen side: Er det overhodet noen som ser på kanalene deres? Personlig må man medgi at man ga dem en sjanse, for dramaserien Okkuperts skyld. Men så var det, som sedvanlig, slutt.

La mediepolitikken forbli mediepolitikk, i stedet for en brikke i det distriktspolitiske spillet, som med fordel kan overlates Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Følger Kulturdepartementet det rådet, gir også utfallet seg selv.

Eller var det slik at Regjeringen leter etter påskudd til å bruke mer penger? Det får den i så fall prøve å forklare asylsøkerne i Kirkenes – om den kan.

Toppfoto: Skjermdump fra TV 2 Nyhetskanalen, ved en nyhetsoppleser hvis navn – symptomatisk nok – er denne bloggeren ukjent.