Tysnesfest: An amazing summer adventure

While I’ve made it abundantly clear that living where I live isn’t for the urbanly disposed, such as myself, one early July week every summer turns the place into a melting pot of world-class artistry and festivities en masse, worthy of a visit, even from the remotest corners of the world – if you’re into music and music festivals, that is.

All due to the annual Tysnesfest (I can only apologise for the lack of an English website version), this year featuring Highasakite, The Waterboys, Alan Walker, Sivert Høyem, Amy MacDonald, Kim Larsen, Astrid S and DeLillos, to mention but a few (of these).

Not a huge fan, but a fan all the same, of The Waterboys back in the mid-80s, I, for one wouldn’t mind seeing them perform this, some 30+ years on:

I know my daughter, devouring everything 1980s, would – so maybe we will.

Be that as it may, I strongly recommend visiting our island between 12 and 16 July. Just witnessing a sleepy rural area transformed into a seething musical melting pot could be worth your while.

Plus, if the weather is good: There’s really almost nothing like it, what with the sceneries around the outer Hardangerfjord area and everything.

See? I’m not all about negativity!

Top photograph: From Tysnesfest 2016. Blogger’s photo.

Sophie Elise kjem til Tysnesfest – Tysnesbladet

Sophie Elise

Herværende blogger har ikke hatt for vane å begeistres over stedets årlige høydepunkt, Tysnesfest, utover egen delaktighet som frivillig, men nu vet man simpelthen ikke hvilken fot man skal stå på! Hva kan man si?

Yay, bloggbonanza?

Laurdag 15. juli stiller toppbloggaren til sofaintervju med Kåre Martin Kleppe og Tommy Hansen i Bermudateltet i Våge. Ho skal også vera DJ på Mandelhuset.

Bloggar Sophie Elise Isachsen har blitt eit så kjent namn i Norge at etternamnet ofte vert overflødig. At ho er booka Tysnesfest vart avslørt i ein video på vesle julaftan, posta av Tommy Hansen. Her vart det også gjort kjent at Hansen skal vera TF-programleiar til neste år, saman med Anne Marie Kleppe. Med ein god dose sjølvironi, spøkte Hansen med at han og Sophie Elise har mykje til felles.

Kilde: Sophie Elise kjem til Tysnesfest – Tysnesbladet

Det kan jo være hun har noen tips å dele med oss bloggamatører.

Jarle blomsterkrans
Forventningsfull amatørblogger.

 

 

En evigung tidsreise

Som det fremgår av torsdagskveldens live-bebloggelse (en sannhet med modifikasjoner, ettersom teksten var forhåndskladdet), tilbrakte herværende blogger kvelden foran tappekranene, fra klokken var 17, til den nærmet seg ett i natt, men unnslapp tennisalbuen som ofte følger av gjentatte tappebevegelser, idet man simpelthen lot kranen stå åpen kvelden lang, og heller var påpasselig med ikke å søle, idet man nennsomt lot det tomme plastbegeret ta det fulles plass.

Sagt på en annen måte, ble det drukket øl – om ikke av undertegnede.

Kvelden åpnet forsiktig, med et bergensband(?) ved navn Reidar & De, etterfulgt av Ausekarane, et slags vestnorsk Banana Airlines, som er umåtelig populære i de grisgrendte strøkene, Sondre Justad, Lars Winnerbäck og, før Gabrielle avsluttet kvelden, Alphaville, som aldri helt var denne bloggerens greie, men det er jo ikke fritt for at man følte seg anbrakt i en tidsmaskin, Forever Young og Big in Japan inkludert.

Mens den akkumulerte mengden ferdigtappede ølbegre svant foran meg, rakk jeg likevel disse ni sekundene fra min stasjon ved krana, før jeg atter ga meg tappingen i vold:

Aldri helt min ting, altså, men det er kanskje ikke fritt for at man likevel følte seg hensatt til et annet århundre, og et øyeblikks tilstand av evig ungdommelighet:

Jeg vil tro det holder – for a lifetime.

P.S. 2016-versjonen av Alphaville-vokalisten, med den «strukturbehandlede» manken, er flintskallet.

Live from Gjerstad Arena

Herværende blogger, i dette nu og i sitt rette element, på vegne av datters håndballag, under Tysnesfests konserter på Gjerstad i aften, featuring, som det heter; Reidar & De, Ausekarane, Sondre Justad, Lars Winnerbäck, Alphaville og Gabrielle – og Dykkar vyrdsame bak tappekranene.

Morgens: Hear Me Roar, Halvdan Sivertsen, Melissa Horn, Bernhoft & The Fashion Bruises, Karpe Diem og DumDum Boys.

Übermorgens: MK’s Marvellous Medicine, Vestlandsfanden med venner, Hellbillies, Zara Larsson, Anastacia og Broiler.

Her jubileres, likevel er det neppe en overdrivelse å hevde at programmet har vært bedre i festivalens tiårige historie.

Med unntak av øltapperen, vel at bemærke.

Regionens avis, som for øvrig heter Bergens Tidende, hadde ellers en livesending fra tildragelsene på dagtid, hvor regionens øvrige innbyggere, som, etter reporteren å dømme, aldri før har hørt om Tysnes, fikk anledning til å stifte nærmere bekjentskap med kommunen:

Edruelig drukkenskap

«Det lukter øl!», proklamerte jentungen, da hun kom hjem fra overnatting hos mormor og morfar i dag, etter mor og fars ni timers festivaløkt.

Bartenderen Lloyd i Stanley Kubricks 'Ondskapens hotell', 1980.
What will you be drinking, sir? Bartenderen Lloyd i Stanley Kubricks ‘Ondskapens hotell’, 1980.

Kvelden skulle nemlig ikke forløpe helt som man hadde tenkt. Strengt tatt var vel tanken at jeg skulle stå ulastelig antrukket bak bardisken, og inspirere klientellet til å dra hjem og knerte sine respektive familier, men endte med å tappe øl, som jeg aldri før har tappet.

Merkelig nok sitter vi her, både fru og herr, med en underlig dagen derpå-fornemmelse.

Det må bero på de intoksikerende odørene, får vi tro.

Om ikke annet, fikk vi høre Carola synge i regnet. Halleluja (hun sang det også)!

Toppbildet er bloggerens eget. Bare ta!

Lloyd fra Shining

I aften trår man til som bartender på Tysnesfest, på vegne av pikebarnets håndballag.

Under beleiring

På vei hjem fra ferie ble vi, ad Facebook, oppmerksom på stor lokal skuffelse over at mange velger å rømme øya under Tysnesfest, i så stor grad at det sås tvil om resultatet av en nylig meningsmåling. Ifølge den drar nemlig tre av fire vekk mens det hele står på.

Personlig har jeg ingen problemer med å forstå dem. Vel hjemme kom vi nemlig under vær med at vi har fått en provisorisk campingplass i nabolaget.

Fordi.

Så nu sitter vi og venter på at camperne skal dra på konsert, så vi får litt ro – til de vender tilbake til nattlig nachspiel. Og slik blir det vel til søndag.

Hadde vi visst at nabolaget skulle konverteres til fest- og overnattings-camp, hadde vi nok flyttet ferien én uke, og sluttet oss til rekkene av festivalflyktninger, vi med.

Vi får si som arrangørene: Hipp hipp hurra (som det nyeste fyndordet deres lyder)!

Men på lørdag blir det dugnad, på vegne av datterens håndballag. Det blir ni timers innsats i konsertarenaens bar, både på mor og både på far. Akkurat det gjør vi naturligvis med den største glede, men for øvrig:

Hipp hipp hurra.

Påfølgende dag:

Gamle ørner ørner best

Det er festival på øya. Tysnesfest heter den, og far akter å glimre med sitt fravær, som den gretne gamle gubben han granngivelig er.

Men seriøst, det er 33 år siden man var russ, og minst to descennier siden man var troende til å ytre noe à la «Wooohooo!» og «Erre her’e er party?». Så i kveld skal ungdommen (av alle aldre) få boltre seg i ravende fred, mens jentungen spiller bordtennis sammen med far. Eller ser Harry Potter med ham, da (fristelsen til å trekke veksler på deLillos, ble bare for stor).

Nei, er man kommet til skjels år og alder, bærer man slips til hverdags – selv om, eller kanskje just fordi, man bor på bondelandet. Og sier «Er dette Deres?», til damen som har forlagt et brød i kassakøen.

Og hvem vet, kanskje taler jeg snart som jeg stundom skriver? Ja, og trekker buksene godt over midjen, da.

Men jeg har nattmaten klar, når den unge viv vender snuten hjem fra ungdommelig halloi.

Det har sin verdi, det også.

Billedet viser for øvrig monsieur Hulot, i Jacques Tatis «Mon oncle», som en verdig representant for standen.

Oslo Ess på Tysnessåto

Som nevnt i forrige post, strøk far og datter Petterson til fjells i dag, så avkommet kunne beundre Oslo Ess, som avholdt en intimkonsert på Tysnessåto, i forbindelse med opptreden på Tysnesfests hovedarena senere. Og oppmøtet var, som det fremgår av videoen, ikke så halvgærent, beliggenheten tatt i betraktning.

20140710-204228-74548982.jpg

Men å kravle 752 meter til værs, i +/- 35º C, er tøft for en utrent bygutt, blant innfødte fjellgeiter, som til stadighet springer til fjells etter sauene, og ellers bruker ethvert påskudd til å stryke til fjells (bildet er for øvrig tatt langt fra toppen):

20140710-204254-74574553.jpg

Men det var verdt det, skal en tro avkommet. Personlig er man av den oppfatning at natur er natur, hvor du nå finner den (og har du sett den én gang … Ja, du skjønner), men betviler på det sterkeste at jeg har de innfødte med meg på den.

P.S. Man er gjort oppmerksom på den rosa flaskens ikke udelt uskyldsrene rolle i komposisjonen, men det får vi tilskrive enkelte menneskers lurvete forestillingsverden – eller ta som en bonus, om man er slik disponert.

20140710-102037-37237070.jpg

Jada, det er i solen. Ikke desto mindre legger far og datter ut på en 752 meters stigning, for å bivåne Oslo Ess‘ konsert på toppen av Tysnessåto (som fjellet heter på lokalt folkemunne), som inngår i Tysnesfest, om en liten time. Rett nok tar konserten til klokken 13, men jeg gjør regning med at vi trenger et betydelig antall drikke- og pustepauser underveis.

Wish us luck.