Hårreisende uværsberedskap

Det begynner å bli noen dager siden «uværet» Urd etter planen skulle utradere den vesle bygda vår fra jordens overflate – mer eller mindre.

Siden jeg stadig sitter her og blogger, vet vi nu at det likevel ikke skulle gå akkurat slik, og alle synes svært fornøyde, ikke minst lokalavisen, som begeistret kan fortelle at (ordrett gjengitt, om De skulle slumpe over skrivefeil):

Kriseleiinga i Tysnes kommune var godt førebudde på ekstremver. Det var og andre etatar i Tysnes. Men stort sett gjekk det bra her.

– Bladet Tysnes 29. desember 2016 (p.t. ikke på nett)

Primært fordi uværet ikke holdt hva det lovet, burde man muligens anføre, for krisestab og kommunale satellittelefoner er vel og bra, bevare meg vel, men «førebudd» og «førebudd», fru Blom. Informasjonstiltakene har ikke bedret seg det grann siden man leverte følgende hjertesukk, etter Nina-spetakkelet i januar 2015:

Etter innpå ett døgn uten strøm, TV, radio – eller noen form for telefoni, har vi ennå ikke hørt det skvatt fra kommunen, hverken i form av plakatoppslag, rodebaserte herolder, røyksignaler eller brennende varder, noe som unektelig er litt spesielt, når du bebor et sted som er så avskåret fra omverdenen for øvrig.

Denne bloggen 11. januar 2015

På den annen side burde jeg heller ikke gjøre videre regning med at de leser ens obskure blogg. Til alt hell mistet vi også strømmen i én beskjeden time denne gangen, slik at informasjonsbehovet ikke føltes direkte påtrengende.

Rotvelt vær uvær storm Nina
Hulter til bulter etter Ninas herjinger, januar 2015. Bloggers foto.

Like fullt oppsøkte vi den lokale strømleverandørens nettsider, på jakt etter driftsmeldingene, som ikke var oppdatert siden en ukes tid før jul. Hvordan det forholdt seg med kommunens nettsider og den lokale bredbåndsleverandørens, skal jeg ikke ha sagt, siden det kun var strømmen vi manglet. En stor krise var det da heller ikke, siden det, som alt benevnt, kun var strømmen vi manglet, i én skarve time kuns.

Men hva om det var krise? I slike tilfeller har husstandene enten bredbånd eller mobil, forhåpentligvis begge deler – i alle fall en stund, slik at de rette selskaper og etater rekker å informere i de tidlige fasene, dersom de informerer hvor folket ferdes – underforstått på Facebook. Man bestemte seg for å undersøke saken.

Har/har ikke Facebook-side:

Twitter? Zip, zilch, nada og ingenting, og den som ikke har en tilstedeværelse i de sosiale mediene, har formodentlig heller ingen ansvarlige for slikt.

Disgusted by the blogosphere, blogger reverts to … blogging. Blogger's elf portrait.
Smått beskjemmet blogger.

Et nedslående resultat, hva det kommunale og elektriske betreffer, förstås, som det må være lov å håpe at man utbedrer, men vi får vel, som sedvanlig, bare fastslå at den som ikke leser herværende blogg, heller ikke har nevneverdige muligheter for å utbedre noe som helst.

Honnør til lensmann og bredbåndsselskap, dog:

Tommel opp
Tipp topp, tommel opp, fra ambivalent blogger. Arkivfoto

Urd en stor bløff

Urd lever overhodet ikke opp til forventningene. Visst blåser det ute, men det gjør det da alltid.

Denne bloggeren, med familie, føler seg minst like snytt som da Tor «herjet», ved inngangen av året. Da hadde i det minste værgudene skamvett til å berøve oss mobilforbindelsen.

Denne flaue brisen her derimot, kan du få gratis.

Jeg kan til nød gå med på at den er en uskikkelig rampunge, som knipser nipser over ende:

Og lesere i det østafjelske: Det fins ikke det bøss verre i den vestnorske skjærgården.

UPDATE: Lettere beskjemmet fikk «uværet» omsider somlet seg til å ta strømforsyningen, en liten time på kvelden. Noen trær skal også være ramlet om kull, etter hva man forstår, men der stopper det visst også.

Much ado, som de sier, about nothing.

Mobil-incommunicado nochmal

Orkanen Tor gjorde ikke rare inntrykket her omkring.

Det blåste, som det pleier, og so what? Ja, og så var vi uten mobildekning, fra fredag ettermiddag, til søndag ettermiddag, da. Også det helt som det skal være i egnen. Men det var iallfall helg, slik at arbeidet ikke måtte unngjelde.

Så ikke i dag, som atter byr på:

Til alt hell er man like fullt på nett, slik at man nås på alle tenkelige nettbaserte måter, iMessage, Facetime og Skype inkludert.

Det er bare sånn det er på landet. I alle fall på Vestlandet.

P.S. Forbindelsen er på plass igjen, for gudene må vite hvor lenge. Tusen takk, Telenor.

Malplassert bekymring

Med egne og ganske ferske erfaringer relativt friskt i minne, ringte jeg nettopp og snakket med min sønn, som studerer i Harstad, med formaninger om å gå til innkjøp av nødvendig husgeråd, som telys, plenty av telys (!), før uværet Ole slår til for full kraft.

Så gikk strømmen, midt i oppvasken. Skjønt vi er vant til det. Det hører til dagsordenen, her i havgapet. Så da sitter jeg her igjen, bloggende på mobiltelefonen.

Men om en liten halvtime ryker vel mobilforbindelsen også. Det er omtrent hvor lenge backup-batteriene i stedets basestasjon varer (hører du meg, Baksaas?).

Shit, hadde ikke jeg noen ulagrede illustrasjoner på den stasjonære (batteriløse) pc’n, forresten?

Du kan si hva du vil om stormer og orkaner, men det blir jo litt ensformig i lengden. #Vestlandet