Det var det året julen kom like over jul. Og, etter alle solemerker, forsvinner, innen dagen er omme.

Verstlandet i en skallet nøtt.

Business as usual

«[…] da lengter du ikke tilbake til bylivet, altså», lyder ordene, som drukner i vindkastene.

Men det fins åpenbart dem som liker det sånn, altså – og ære være dem for det.

Delvis skyet

Ett minutt, kokt ned til fem sekunder, med en smått ustødig mobil, en kold oktobermorgen.

Man skulle naturligvis ha stått/filmet enda en stund, men fordi koldt.

 

Hvis denne månekakofonien nå er over, velger jeg meg dette, om det er greit.

Oooh, rosablogging!

lynnedslag

Har ikke tegnet noe lignende på 30 år (ved nærmere ettertanke, ikke på 28–29), men det ble veldig, veldig likt. Så var vi også teknisk usedvanlig velutrustet ved de leiter. O datagrafiske nostalgi.

Slående diskrepanser

Men hey, Yr! Det begynner vel å bli en lei uvane, dette, gjør det ikke?

Det kan virke som om de ganske enkelt ga opp ethvert håp om sommer. Og skal vi nå først være ærlig, er det ikke så helt enkelt å finne argumenter som kan overtale dem om annet.

Den bergenske utilregnelighet

IMG_2347Selv om værvarslet ser slik ut, pøser det naturligvis.

Jeg mener … Hvor trodde jeg egentlig jeg var?

Vel så interessant, selvfølgelig, er spørsmålet:

Hvor i himmelens navn trodde egentlig meteorologene dette var?

Hvorom alting er, besøker man sin gamle mor i Bergen, med medbrakt datter – dog uten medbrakt regntøy. Det er en uvane man la seg til på Østlandet: Er været bra når du går ut, så er det bra – ikke et spørsmål om omskiftelighet.

På dagens timeplan stod Ulriken-tur med avkommet, som aldri har vært der oppe, og følgelig heller ikke har tatt Ulriksbanen.

Mon værgudene snur kappen etter én eller annen vind igjen?

Late edit: Oppsiden får være at Bergen for lengst hadde brent ned, var det ikke for selvsamme guder.

Sommer

Egen vektorillustrasjon, publicerat förut.

Du vet det er sommer når …

Facetime

Jentungen ligger på rommet og facetimer.