Du har:

Skurkebanken Nova Bank, i den danske spenningsserien
Skurkebanken Nova Bank i den danske spenningsserien «Bedrag». Skjermdump fra NRK.

Og du har:

DNB
Den Norske Bank.

Det kan selvfølgelig bero på at mitt tidvis overdrevent grafiske jeg ser ting som overhodet ikke er der (det ville ikke ha vært første gang), men er det noen som forsøker å fortelle oss noe?

Sorry, man har slikt å gjøre.

Den siste olje

Det begynner alt å bli noen år siden kanadiske Circle K kjøpte Statoil Detalj (eller.no), uten at det har fått følger for stasjonsmerkingen – før nå i det aller siste.

Stor var derfor undringen, da jeg passerte Statoil-stasjonen på Os, et lite tettsted utenfor lille Bergen, hvis bestatoiligelse syntes fullkomment intakt, så nær som et av skiltenes manglende o.

Nå stirrer du et stykke samtidshistorie lukt i hvitøyet, Petterson, tenkte jeg, og fisket frem min nesten like tilårskomne mobil, for fotografisk dokumentasjon av nasjonalklenodiet, til glede for kommende slekter og håpløse nostalgikere:

Hvorpå man entret stasjonsbutikken, med spørsmål om ikke dekoren snart var moden for utskiftning.

– Nei, det blir lenge til, det, sa damen bak disken.

– Vi får ikke Circle K-skilter før i februar. Vi blir vel de siste, som vanlig. Jeg regner med at de har et team som reiser rundt, og som har begynt på Østlandet, og så fortsetter de rundt, til de ender opp i Hordaland, til slutt.

– Men det er vi jo vant til, skyndte hun seg å tilføye, på vestlendingers alltid like forurettede vis.

Det er klart forklaringen fikk meg til å stusse over kanadiernes prioriteringer, for to ganger har jeg vært involvert i større norske rebrandinger: Først da Norol byttet navn til Statoil, dernest da DnC og Bergen Bank ble Den norske Bank. I begge tilfeller fikk samtlige stasjoner, kontorer,  filialer og minibanker ny merking – over natten.

Nå har jeg aldri hatt noe nært forhold til statoilstasjoner, utenom den i Smestad-krysset (da den fortsatt het Norol) og den i krysset Oberst Rodes vei/Lambertseterveien, men jeg syns nå likevel det er leit. Arvesølvet og all den jazzen, vet De. Så jeg visste ikke hva jeg skulle si.

– Jeg tar en bacongrill og en cola, sa jeg, som et personlig punktum, og av frykt for å ha gått glipp av en hel æra, uten å ha kjøpt så mye som én Statoil-pølse.

En slags siste olje, og tro endelig ikke at jeg ikke hadde lyst til å skrive «den siste oil», for Språkrådet megger selvfølgelig, som de pleier, over innføringen av utaskjærske navn, til forskjell fra det rotnorske «Statoil»,  som utvilsomt har sine røtter i gammelnorsk.

Nu hvil Dig, Statoil, det har Du pinadø fortjent.

Men visuell ynde, det kan man ikke beskylde kanadierne for. Med litt hell, slipper vi i alle fall flere Trippel-K-tildragelser:

Circle K-flagg
Klux Klix Klax (ikke bloggers foto).

Meget er forskjellig – men det er utenpå?

Det er mulig det kommer som en overraskelse at denne bloggeren har utallige års fusking udi grafisk formgivning på baken, skjønt noen logodesigner, det var man visst aldri. Til gjengjeld fins det så mange andre spesialiseringer, av hvilke undertegnede valgte seg generaliseringen.

Om logoer vet man imidlertid så pass: De bør være unike, helst elegante – og skal fortrinnsvis speile logoinnehaverens virksomhet, på noe vis. Og det er jo som det bør. Men i det siste har jeg sett en del til to logoer:

Safejob-logo

Intranet-logo

Av de to kan man muligens, med litt velvilje, hevde at den første i noe monn speiler innehaverens virksomhet, ettersom personalutleie-selskaper vitterlig befatter seg med personell, som i noen grad må kunne hevdes menneskelig. Hvordan den siste derimot speiler programvare-løsningene selskapet forhandler, er meg imidlertid mer av en gåte. Til gjengjeld er det ens personlige oppfatning at kravet til symbolsk relevans alltid har vært meningsløst.

I hvilken grad noen av dem innfrir kravet til originalitet, er derimot et spørsmål som nok er gjenstand for diskusjon. Etter alle solemerker bruker de samme samlebånds-byrå – eller så graver de kan hende i den samme clip art-kisten. For alt jeg vet, tilhører de samme konsern. Det hadde jo forklart en del.

Skulle denne bloggen mot all formodning bidra til at én av eller begge parter blir oppmerksom på problemet, får det bli mellom dem.

Nå må man likevel ikke være små, som disse virksomhetene engang er, for å betråkke salaten. Observante lesere vil muligens huske at storbankene DnC og Bergen Bank slo sine pjalter sammen ved inngangen til 1990-tallet. Det var en prosess undertegnede var dypt involvert i, også før den ble allment kjent. Det står heller ikke til å nekte at jeg rynket litt på nesen over de første logoutkastene, av «midnattsolen», som designeren kalte den todelte sirkelen, bestående av striper i blått og simulert gull:

Den norske Bank-logoen av 1990, designet av Sven Skaara, som siden markerte seg med Art-Aid og Scandinavian Design Group.
Den norske Bank-logoen av 1990, designet av Sven Skaara, som siden markerte seg med Art-Aid og Scandinavian Design Group.

Bakgrunnen for min skepsis? Titta här, bara:

Bergen BankJeg husker ikke alle sammen lenger, men forsikrer: Det der var bare toppen av isfjellet. For visst var den fin, den nye bankens da nye logo, men kanskje ikke utpreget kreativ. Bruken av den smått «seriferte» og kursiverte Optima/Zapf Humanist-varianten var kanskje ikke så oppfinnsom, den heller, men møtte definivt kravet om bibehold av de gamle bankenes typografi: Bergen Banks Optima/Zapf Humanist og Den norske Creditbanks kursiv. Så da ble det slik. Siden skulle vi, som vi vet, se adskillige inkarnasjoner:

Men altså, kjære vene … Fullt  grundig var det virkelig ikke meningen å gå til verks.

Det vil uansett alltid være noen som leverer protester à la same shit, new wrapping. Og hvem kan egentlig motsi dem? DNB Luxembourg, for eksempel, er bygget på tuftene av Bergen Bank International SA (Societé Anonyme !) i just Luxembourg (eller Luxemburg, om De vil skrive navnet som De uttaler det) – som utvilsomt har bedrevet unevnelige ting i uminnelige tider, og under utallige navn.

På den annen side: What’s in a name, eh?

Så Opera har fått ny logo.

Opera

Det er godt ErgoGroup (nu Evry) er historie, da.

ErgoBluegarden-logo

P.S. Jeg er veldig glad i Futura, spesielt Futura Light – i versaler, vel å merke. I minuskler (og normalvekt), som her, not so much. Men i en logo, Opera? Seriously?