Under beleiring

På vei hjem fra ferie ble vi, ad Facebook, oppmerksom på stor lokal skuffelse over at mange velger å rømme øya under Tysnesfest, i så stor grad at det sås tvil om resultatet av en nylig meningsmåling. Ifølge den drar nemlig tre av fire vekk mens det hele står på.

Personlig har jeg ingen problemer med å forstå dem. Vel hjemme kom vi nemlig under vær med at vi har fått en provisorisk campingplass i nabolaget.

Fordi.

Så nu sitter vi og venter på at camperne skal dra på konsert, så vi får litt ro – til de vender tilbake til nattlig nachspiel. Og slik blir det vel til søndag.

Hadde vi visst at nabolaget skulle konverteres til fest- og overnattings-camp, hadde vi nok flyttet ferien én uke, og sluttet oss til rekkene av festivalflyktninger, vi med.

Vi får si som arrangørene: Hipp hipp hurra (som det nyeste fyndordet deres lyder)!

Men på lørdag blir det dugnad, på vegne av datterens håndballag. Det blir ni timers innsats i konsertarenaens bar, både på mor og både på far. Akkurat det gjør vi naturligvis med den største glede, men for øvrig:

Hipp hipp hurra.

Påfølgende dag:

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.