Norway: Russia officially declared a threat

For the first time since the cold war, the annual threat assessment presented by the Norwegian Police Security Service (PST) today revealed that Russian espionage and cyber attacks pose among the most serious threats to Norwegian civil society and government agencies, which shouldn’t come as much of a surprise to anyone following geopolitical developments as they’ve unfolded over the last decade or so.

The official confession coincides with news that Norwegian MPs Trine Skei Grande (Liberal) and Bård Vegar Solhjell (Socialist Left Party) have been denied entry visas to Russia in response to Norway’s failure to retract support for international sanctions against Russia.

Former Norwegian intelligence officials also voice concerns that America under Donald Trump may pose an equal – actually a worse – threat, and in all honesty, who am I to talk, liable for drawings such as these:

The U.S. Republican party's presidential candidate Donald Trump and Russia's president Vladimir Putin. Blogger's own drawing.
U.S. President Donald Trump and Russia’s President Vladimir Putin. Blogger’s own drawing.

In any event we most certainly do live in interesting times.

Top illustration: Hacking. Source: Elbpresse.de/Wikimedia Commons

As you may know or may not know, this blog has been among Julian Paul Assange and WikiLeaks’ most passionate critics for years on end, making it – and its author – target for much chastise over the years. All the more satisfying, of course, to see the man’s credibility fall apart completely.

Dear former Assange followers, of whom I know many, I am pleased to inform you that all is forgiven. Same thing goes for Snowden, when the time comes.

Spies like us

I think I’ve made it abundantly clear, for years on end, what I think of popular heroes Julian Assange and Edward Snowden, but would, for the record, like to reiterate that I have always considered them henchmen of this here fellow (with documents appropriately reflected in his shades):

Russlands president Vladimir Putin. Bloggers egen illustrasjon
Russia’s president Vladimir Putin. Blogger’s own drawing (to the best of his ability).

For which I expect we will see further proof in times to come. Not about to stoop to Donald Trump’s level, by reminding you that I told you so (even though I indeed told you so), I content myself with the knowledge that those who have objected will have to reconsider. Unless, of course, they actually knew all along.

And yes, I did see the cinematic Assange tribute Underground: The Julian Assange story (2012), which did little to change my mind. Granted he started out a regular punk, perhaps even with the best of intentions, but far be it from me to claim that his humble beginnings in any way acquits him of the damages he later came to bring upon us.

Same thing, of course, goes for infamous defector Snowden. I have yet to stumble over arguments convincing me that landing in Russia (!) with a huge pile of U.S. intel was a freak accident.

Edward Snowden en route to Kremlin with a huge pile of secret U.S. documents. Blogger's own drawing.
Edward Snowden leaving Fort Meade, en route to the Kremlin with a huge pile of secret U.S. documents. Blogger’s own drawing.

So yes, I do hate to say that I told you so.

But I did, didn’t I?

Top photo montage: Julian Assange and Edward Snowden. Sources: David G. Silvers/Flickr and Wikipedia. Montage: Blogger.

P.S. The post title, of course, serves more as caption for top photograph, than as a content headline.

Norsk pressehjelp til Snowden

Man kan mene mangt om Edward Snowden, noe folk forsåvidt også gjør.

Det store gross betrakter ham som noe av en elektronisk frihetskjemper, mens andre, som denne bloggeren, ikke er i tvil om at han har sveket Vesten og sitt eget hjemland på det groveste.

Hvordan det enn måtte forholde seg, noe jeg også tror en gang kommer for en dag, har Redaktørforeningen, Journalistlaget og Presseforbundet i dag bestemt seg for å bistå Snowden, i hans bestrebelser på å komme til Norge for å motta Ossietzky-prisen Norsk PEN fant det opportunt å tildele ham i år, uten fare for utlevering til landet han svek. Teksten fortsetter under bildet.

Edward Snowden
Den amerikanskfødte avhopperen Edward Snowden. Bloggerens egen illustrasjon.

Ellers er det vel bare å fastslå at det har gått norsk sport i å berømme mannen, med Bjørnsonprisen i fjor, og stadige ymt om fredspris-nominasjon, og det stopper sikkert ikke der.

Det skal i det minste bli interessant å følge bestrebelsene.

Toppillustrasjon: Edward Snowden på vei til Russland med hemmelige dokumenter. Bloggers tegning.

Don't help the enemy

Jeg har aldri gjort noen hemmelighet av hva jeg mener om WikiLeaks’, Edward Snowden og Anonymous’ virksomhet. Denne andre verdenskrig-plakaten, reprodusert av bloggeren, for optimal gjengivelse, er «dedisert» dem.

Springer Anonymous Isil og Trumps ærend?

Ryktene svirrer igjen, om at hackerkollektivet Anonymous nok en gang akter å ramme terrorgruppen Isil. Det forrige forsøket gjorde ikke rare forskjellen, selv om de utvilsomt fikk stengt utallige Twitter-konti – og mere til. Men et banesår var det vel knappest.

Hin uke ble det også fremmet trusler om aksjoner rettet mot Donald Trump og hans kampanjeapparat. Jeg er redd aksjonene, om truslene nå var mer enn tomme, blir bensin på bålet. Enten fordi amerikanske velgere vil ha seg frabedt innblanding i indre forhold, eller fordi det opphøyer Trump til martyrrollen. I begge tilfeller en seier for fascisten (for jo, det er det han er).

Anonymous består tilsynelatende av en uformalisert sammenslutning umodne bråkmakere, som rett nok har reagert prisverdig på urett av forskjellig slag, men som, til syvende og sist, er mer til skade enn til gavn.

Edward Snowden
Den amerikanskfødte avhopperen Edward Snowden. Bloggerens egen illustrasjon.

I denne sammenhengen kan det være nyttig å huske at de, tillikemed den amerikanske FSB-spionen Edward Snowden (t.h.) og WikiLeaks-grunnlegger Julian Paul Assange, også er instrumentelle i Kina og Russlands propagandakrig – og elektroniske krigføring – mot Vesten.

Det er en ikke fullt så prisverdig rolle, og en vi burde betakke oss for, heller enn å kjøpe Robin Hood-statusen de gir seg selv, og som kritikkløst fremholdes av deres vestlige støttespillere.

Men for all del: Tilhører de i realiteten Isil og Trumps støtteapparat, fortjener de honnør for den geniale tilnærmingen.

Toppillustrasjon: En Guy Fawkes-maske, den uformelle hacker-sammenslutningen Anonymous’ bumerke. Tegnet av bloggeren.

Merkelige sengekamerater

Å gjøre regning med at Vladimir Putin legger skylden for den syriske flyktningstrømmen, på andre enn Vesten, er like realistisk som å forvente at Julian Assange og Ed Snowden brått ga seg til å flashe russiske overtramp.

Og i dag: Bjørnsonprisen til landssviker.

Edward Snowden
Den amerikanskfødte avhopperen Edward Snowden. Bloggerens egen illustrasjon.

Den kalde krigen – en klassiker, til glede for nye lesere?

Nesten daglig fjetres jeg over hvilke etterretnings- og overvåknings-nyheter pressen utlegger som sensasjonelle «avsløringer» – som da den på morgenkvisten kunne melde at russisk etterretning bruker ressurser på å rekruttere norske «venner» i Stortinget.

Og amerikansk etterretning avlyttet franske presidenter (tenk det, Hedda)!

I løpet av de ti siste årene har de florert (se gjerne bebloggelsene over temaet), til en viss bestyrtelse hos oss som vokste opp med den kalde krigen som normaltilstand. Og det er mulig man simpelthen må se i øynene at dagens penneknekter tilhører en generasjon for hvem alt dette faktisk er nytt – uten at de riktig fatter at det slett ikke er det.

Jeg ser for øyeblikket ingen annen forklaring på at vi gæmlisene ganske enkelt ikke lar oss affisere.

Kunne noen, mens vi er i gang, opplyse meg om hva det internasjonale etterretningssamfunnet burde bedrive, om ikke just etterretning?

Ikke bare bare å flytte papir

Jeg burde selvfølgelig vite bedre enn å gi for dagen mitt besyv på Edward Snowden igjen, men som privat ventil for egne betraktninger, anser man likevel denne anonyme bloggen en relativt trygg arena. Det hindret ikke reaksjoner i de sosiale mediene, så vel som ad elektroniske brev.

Et inntrykk som har festet seg, er imidlertid den utbredte oppfatningen at Snowden stjal de hemmeligstemplede dokumentene i fysisk forstand – altså i form av cellulosebasert papir, i digitaliseringens tidsalder, for så å anbringe de 1,7 millioner dokumentene i pressens trygge forvaring. Det blir en solid bunke, det!

Hertil må det kanskje anføres at kun 200.000 av dem ble lekket til journalistene han møtte i Hongkong. Fortsatt en pen bunke kofferter – eller paller, vil jeg tro.

Gudene må vite hvordan han fikk smuglet dem forbi skiltvakten utenfor Fort Meade. Ikke å forglemme kopisjefens hevede øyenbryn, ved synet av det økte papirforbruket.

Men så var de vel heller ikke papirer, de 200.000 smulene han delte med pressen (og som ga hele operasjonen slikt et forsonende trekk), som skulle tjene som garanti for hans sikkerhet, men dekrypterte, elektroniske dokumenter, som ingenlunde står som garanti, når de resterende 1,5 millionene dokumenter befinner seg annensteds, under betryggende lås og slå.

Hvor, vites ikke, men Lubjanka (FSBs hovedkvarter i Moskva) er vel gjetning god som noen?

Men nu lar vi Snowden være Snowden for en stund. Tross alt kunne man strengt tatt ikke bry seg mindre – om selve saken, vel å merke. Den samstemte lovprisningen derimot, har vært et selsomt skue, som også har motivert mitt beskjedne engasjement. Men det er også alt.

En stor takk går til alle som har insinuert personlige CIA-kontakter og sådant mere, og dermed gitt en sølle blogger skinn av geopolitisk verdi.

Det hjalp på selvbildet!