Et medieimperiums kollaps

Orson Welles i rollen som Charles Foster Kane i Citizen Kane, 1941

Bloggene skulle fylle tomrommet etter pressen, sa de, den gang blogging ble ansett Det neste store™. Nå er det visst ingen som riktig vet lenger. Skulle det likevel ha gått slik, hadde jeg vært en mediamogul. Rupert Murdoch, Robert Maxwell, Ted Turner, William Randolph Hearst og jeg.

Du och jag, Rupert. Du og jag.

Men seriøst. Eller… Mogul og mogul. Ett og annet webprosjekt har det blitt gjennom årene, hvorav inntil flere avgått ved døden. Men det ligger fortsatt noen slappe levninger igjen der ute, som bare er blir til ergrelse for den en gang aspirerende mogulen. I går aftes, for eksempel, så jeg meg nødsaget til å strupe Dagens dont, som har vært et mislykket forehavende, fra den ene enden til den andre. Hvorom alt og intet, er det bare å fastslå at jeg går Konsern Sjefen (sic) og Meland Gruppen (sic nochmal) en høy gang, som kan diske opp med dette lille imperiet, inndelt etter virtuell vitalitet:

De levende

De halvdøde

Respiratornettstedene

De steindaue

  • Borgerjournalistene.org (underbruk av Depesjer, hvor nettstedet fortsatt eksisterer i mappehierarkiet)
    • «For mediefolk som synes bloggfenomenet har bragt stemmene fra grasrota mer enn langt nok inn i de etablerte mediekanalene, må ideen om en nettavis drevet helt uten profesjonelle journalister fortone seg som det reneste mareritt.Nå kommer marerittet til Norge.»Dagbladet.no om Borgerjournalistene.org (og yours truly on a regular bad hair day)
  • iNorden.org, iNorden.no, iNorden.dk og iNorden.dk (er det noen som har lyst til å oppdatere den Wikipedia-artikkelen?)
  • Clinicam.com (ca 2000)
  • Et utall hjemmesider hos SchibstedNett og SOL (som forhåpentligvis ikke eksisterer lenger)
  • Et utvalg hjemmesider hos Geocities (som – så vidt jeg vet – ikke eksisterer lenger)

De sosiale

De for andre

De sosiale for andre

I tillegg oppdaterer og vedlikeholder jeg profiler i de sosiale mediene for andre:

Helt kake

Imperiet slår tilbake

Kanskje er det ikke så rart at imperialisten får hele imperiet lukt i fleisen. Det er ganske enkelt blitt nødvendig å ta hånd i hanke, med en kritisk gjennomgang av virtuelle prosjekter av ymse slag. Først ut, i går aftes, var altså Dagens dont, som forblir brakk, til den formodentlig fordamper helt. Enkelte av de andre syns jeg det må være greit å la ligge. Tross alt har lesere gjort seg umaken å kommentere, noe man neppe kan si om denne bloggen, med ett unntak (Gud velsigne deg, Kirsti Cath).

Depesjer-skjermdumpDet har skjedd mye siden jeg puslet med Depesjer og iNorden, sammen med et knippe entusiastiske medsammensvorne. Blant annet tildelte Stiftelsen Fritt Ord en håndfull bloggprosjekter noen millioner til videreutvikling, for rundt halvannen uke siden. Siden både Depesjer og iNorden forlengst er avviklet, så ingen av oss noen grunn til å ta utfordringen, men jeg mottok denne e-posten fra min gamle «kampfelle», Øyvind Strømmen, 16. juni, med følgende, svært betegnende tekst:

Men i helvete da (i emnefeltet)

http://voxpublica.no/2010/06/fritt-ord-gir-millioner-til-blogger/

Punktum.

Historien gjentar seg?

Off… Nå ble jeg visst grepet av nostalgi, og sakser følgende fra siden om Depesjer:

[…] Vi har ambisjoner om å være motvekt til pressen for øvrig, og det store innslag av populærkultur den formidler. Vi ønsker å ta for oss emner som stikker dypere, både i utvalget av eksterne artikler og i de vi selv publiserer. I tillegg ønsker vi å være de første til å formidle nyheter og ideer utenfra.

[…]

Ved etableringen av Depesjer ble det lagt stor vekt på å følge Arts & Letters Dailys eksempel, men som den observante leser vil ha sett, har vi gradvis beveget oss bort fra modellen. Vi har simpelthen gått noen skritt lenger, med et kraftigere nyhetsfokus, mer brukerinvolvering, debatt og andre tilleggsfunksjoner.

Og fra siden om iNorden (via Wayback Machine):

iNorden.org is a joint Nordic citizen journalism initiative inviting bloggers, writers, aspiring and experienced journalists to contribute in the creation of a Nordic news portal, in an attempt at settings new standards for civic journalism in our neck of the woods.

As a private, yet collective and user-driven non-profit initiative, iNorden is not motivated by future prospects of profit. The service is founded on an idealistic basis, with intentions to establish citizen journalism as a factor to count on in a Nordic media perspective.

Both iNorden.org and its national portals, iNorden.dk, iNorden.no and iNorden.se are currently under construction. As soon as we’re staffed-up throughout Scandinavia, Finnish iNorden.fi and Icelandic iNorden.is are next in line. In addition, the international edition english.iNorden.org is launched, serving as a means of conveying Nordic views and news to the world. Foreign writers and bloggers are invited to contribute their views on Nordic relations.

Top stories from all countries are presented at the front of iNorden.org. Also, particularly interesting articles are translated into English, in order to reach an international audience.

Meg til Dagbladet 19.09.2006:

[…] – Leserdelaktigheten har begynt å presse seg frem, i form av diskusjonsfora, aktiv bruk av kommentarfunksjoner og innlemmelse av blogger i det redaksjonelle produktet. Med Borgerjournalistene ønsker vi å ta utviklingen til neste nivå, ved å tilby brukerne anledning til å bidra til det som er essensen av produktet; nemlig reportasjer, intervjuer, kritikker, anmeldelser og kommentartikler, sier grunnlegger Jarle Petterson.

Han håper den nystartede nettavisa skal tiltrekke seg skribenter med ytringstrang og journalistisk talent. Han understreker at Borgerjournalistene skal være noe mer og noe annet enn en ny kanal for bloggere:

– Vi satser selvsagt blant annet på bloggere med meddelelsestrang som kunne tenke seg å ta det et skritt videre. Men jeg ser også at vi må gå utenfor den sfæren hvis vi skal få litt bredde på det. Blant bloggerne er det mange som bruker tiden på å ytre egne overbevisninger, og det er strengt tatt ikke det vi ønsker at Borgerjournalistene skal være.

Og så leser jeg programerklæringen til mine to gamle kolleger, Jan Thoresen (som jeg arbeidet med i Aftenposten) og Morten Øverbye (som jeg arbeidet med i CNN Norge/VG Multimedia), og som jeg luftet alle disse tankene med for fire år siden, sakset fra Journalisten:

[…] Spekteret av innhold i de 16 bloggene som har mottatt penger er bredt, og blant disse er det også noen kjente navn i Presse-Norge.

Dagbladets tidligere nyhetsredaktør Morten Øverbye og Hjemmet Mortensens Jan Thoresen har mottatt mest. De får 500.000 kroner i støtte for å etablere en nyhetsblogg fra nyttår. Bloggen skal ifølge søknaden gi ressurspersoner i nyhetsbildet en plattform til ubeskåret ytring på bloggens forside. Svenske Newsmill er trolig blant forbildene.

[…]

Morten Øverbye kaller både Newsmill og Huffington Post inspirasjonskilder.

– Tidligere åpnet norske nettaviser seg mot brukerne. Nå er det på tide å åpne bloggerne mot et bredt publikum, sier han til Journalisten. Han og Thoresen tenker å etablere nyhetsbloggen på en utbredt plattform som WordPress. Tanken er å gjøre det enklere for bloggere å nå et stort publikum.

Og fra Aftenposten:

– Det finnes ikke [lenger, min innskytelse] en blogg som den vi nå skal starte, men vi henter litt inspirasjon fra nettsteder som svenske Newsmill og amerikanske Huffington Post. Dette er en del av prosjektet vi har hatt i ti år, også da vi jobbet med Dagbladets nettsider. Å åpne for nye stemmer, sier Øverbye.

iNorden-montajeRampegutter! Neida, Morten og Jan er greie gutter, de, om ikke nødvendigvis banebrytende. Og det skal bli moro å se om de lykkes. Jeg håper det, for det ville være stor synd og skam om vi ikke får til noe slikt her til lands også. Jeg kommer i alle fall til å følge prosjektet med stor interesse.

Men akk… 500.000 penger! Jeg våger knapt tenke på hva vi kunne ha utrettet, med Borgerjournalistene.org, Depesjer og iNorden, hadde vi hatt denslags å boltre oss med. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil tenke mer på det. Tanken med denne bloggposten var definitivt ikke å dvele ved alt det borgerjournalistiske – og så visst ikke kopikattene. Det bare ble slik i skrivingens løp.

I stedet stenger jeg nettsted for nettsted, blogg for blogg, så de ikke blir liggende der, som prosjekter tiden likevel ikke tillater. Dagene har ikke rom for hjertebarn. Det neste prosjektet som skrinlegges, må vel nesten bli magasinprosjektet svarthvitt.

Fallerte mediamoguler ser seg ikke tilbake. Apropos Charles Foster Kane, i Citizen Kane, 1941 (avbildet på topp)… Karakteren ble bygget på William Randolph Hearst, som bygget seg sitt eget lille imperium. Men jeg tror muligens han var av en noe annen støpning:

P.S. Denne bloggposten bryter med absolutt alle intensjoner med denne bloggen (jeg mener… Kjappe nedtegnelser!? Å, kom igjen…). Den fyller imidlertid ikke kriteriene for seriøsitet borti alvorsbloggen, så da ble det slik. Men jeg lover: Fremtidige nedtegnelser blir kjappe. Kors på hals.

11 kommentarer om “Et medieimperiums kollaps

  1. Jarle (hvis det er det du heter og ),
    for å sitere Kate Bush: «don’t give up, now…» Jeg savner fortsatt depesjer.no. Du hadde ialle falle en fan. Og du har noe å lære om personlig promotering, min venn.

    Liker

    • Hei, Espen!

      Visst heter jeg vel så! Anonymitetens slør har fått unngjelde i utallige poster her i gård, men jeg begynner så småningom å forstå hva som motiverer pseudonymbruken hist og her.

      Men det vil jeg bare ha sagt: Jeg levde lenge på den E24-kommentaren din! Det betød veldig mye, når det kom fra en som har utvist slik fremsynthet som du.

      Jeg må innrømme at sirkushesten kjenner eimen av sagmugg nå, men så ambisiøst som Depesjer-prosjektet var, fordret det nesten all tilgjengelig tid. Jeg vet ikke hvor klar jeg er for å gjenta det stuntet.

      Personlig promotering, sier du? Ok, jeg må medgi at jeg trives best i backbencher-rollen, men nå skal det merkevarebygges, som det knapt før har merktes!

      Liker

    • Ja, jeg er også veldig spent på hva som kommer ut av tilskuddene som ble de 16 utvalgte bloggprosjektene til del — spesielt nyhetsprosjektet til Morten Øverbye og Jan Thoresen.

      Ikke minst skal det bli spennende å se om journalister med tabloidbakgrunn velger en annen profil. Det er mulig det bare er forventningene mine som virker inn, men de har granngivelig innvarslet noe nytt, og siden det meste av det etablerte er tabloid…

      Og så videre.

      Liker

  2. Ah! Janei det… De ramler om kull rundt meg, det ene nettstedet etter det andre, mens jeg tar eget nettnærvær opp til grundig granskning.

    Jeg er litt ambivalent til økonomisk understøttelse av blogger. På den ene siden dyrker jeg den kommersielle uavhengigheten, samtidig som jeg innser at ethvert virkelig seriøst initiativ, som derfor går på bekostning av ellers produktivt og inntektsbringende arbeid (tro meg, jeg har vært der også, jeg), behøver inntekter som kompenserer for den skadelidende økonomien.

    Jeg syns nok kanskje Fritt Ord kunne ha vært litt sprekere i valg av de begunstigede, jevnt over, altså, men tror muligens de kan komme til å møte seg i døren, som (med det navnet de engang holder seg med) ignorerte Document.no — et nettsted jeg for øvrig har den dypeste forakt for.

    Liker

  3. Også gamle bloggposter er av verdi. Jeg ble rent nostalgisk, og mener fortsatt at noe mangler i floraen, – ikke nødvendigvis i di flora, men noe i den gaten du alltid har vært opptatt av: kvalitet, empowerment, delaktighet.

    Liker

    • Det er ikke fritt for at vi blir litt nostalgiske, noen hver, Fred Rune. Jeg kjenner det rykke litt i det benet, jeg også, og det stadig oftere.

      Det største problemet vi hadde, da vi holdt på som verst, var utvilsomt arbeidsmengden forbundet med å aggregere selekterte nyheter. Men det, altså problemet, fins praktisk talt ikke mer.

      De par siste årene har det slått meg hvor enkelt det er blitt, med Press it-funksjonen i WordPress, for eksempel (foruten alle de nye kurateringstjenestene). Til de grader at et nytt forsøk unektelig virker forlokkende.

      For du har helt rett: Vakumet vi følte den gangen, er der ennå, og jeg tror tjenester som Desk.no kunne bidra til å fylle tomrommet, men er redd det blir for sprikende.

      På den annen side er det kanskje på tide å lære. Men det fyller jo ikke tomrommet…

      Liker

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.